Å være del av Guds familie, et fellesskap av alle mulige ulike mennesker, er en gave.

 

Men det følger med et spesielt kristent ansvar. Bibelens utfordrer oss på en positivt måte. Den utfordrer oss til er jo å bli Gud-sentrerte i stedet for selvsentrerte. Med Jesus som det fremste eksemplet blir vi oppfordret til å by både på oss selv og på våre økonomiske ressurser. Det å gi kan dermed sees som en øvelse i praktisk tjeneste – det er en hjelp til å bryte med sin egen selvopptatthet.

​

Dette innebærer at gleden ved å gi bare kan bli helt klar for dem som har kjærligheten til Herren som drivkraft for å gi. «Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver», skriver Paulus (2 Kor 9,7). Det er kjærlighet og takknemlighet – ikke følelsen av dårlig samvittighet – som skaper glede i det å gi.

​

Dette betyr videre at det finnes et unikt trekk når kristne gir, noe som ikke kan forventes fra en som ikke kjenner Jesus. Og siden drivkraften når vi som kristne gir er kjærligheten til Herren, er hovedmålet med alt vi gir å bygge Guds kirke. Som kristne har vi et helt spesielt ansvar for å gi av våre penger til et slikt arbeid som har som mål at flere skal bli kjent med Jesus Kristus. Gi derfor med frimodighet både til misjonen og til ditt fellesskap.

​

​